Om Nikotinamid Ribosid (NR)

Historie

NR ble først identifisert som et naturlig forekommende næringsstoff i melk i 2004, da forskere oppdaget dens rolle som en NAD+-forløper hos mennesker. Denne oppdagelsen la grunnlaget for videre forskning på NR-metabolisme og dens potensielle bruk i kosttilskudd.

Kjemisk struktur

Nikotinamid ribosid er en pyridin-nukleosidderivat av nikotinamid. Den består av en nikotinamid-del bundet til et ribosesukker. NR er en av flere NAD+-forløpere, sammen med nikotinamid og nikotinamid mononukleotid (NMN), som er et mellomledd i NAD+-biosynteseveien.

Kostkilder

NR forekommer naturlig i melk, gjær og visse grønnsaker. Konsentrasjonene i typiske dietter er lave, så NR tilbys også som tilskudd i form av nikotinamid ribosidklorid, som gir en standardisert dose.

Rolle i kroppen

NR bidrar til det cellulære lageret av NAD+, et essensielt koenzym i mange metabolske reaksjoner. NAD+ fungerer i redoksreaksjoner, overfører elektroner i celleånding, og fungerer også som substrat for enzymer som sirtuiner og poly(ADP-ribose) polymeraser (PARPs). Disse enzymene deltar i energimetabolisme og opprettholdelse av genomisk integritet.

I cellene fosforyleres NR av nikotinamid ribosid kinaser for å danne NMN, som deretter omdannes til NAD+ gjennom NAD+-resirkuleringsveien. Dette understreker den metabolske koblingen mellom NR og NMN og de flere veiene som opprettholder NAD+-nivåene.

Absorpsjon og biotilgjengelighet

Biotilgjengeligheten til NR refererer til i hvilken grad og hastighet NR absorberes og blir tilgjengelig i blodet for omdannelse til NAD+. Studier på mennesker har vist at NR er biotilgjengelig ved oral inntak:

• Tarmabsorpsjon: NR absorberes hovedsakelig i tynntarmen. Enzymer som nikotinamid ribosid kinaser fosforylerer NR til NMN, som deretter går inn i NAD+-biosynteseveien.
• Blodnivåer: Oral tilskudd av NR øker NAD+ og relaterte metabolitter i helblod og perifere mononukleære blodceller (PBMC). Disse økningene kan måles innen timer etter inntak og kan opprettholdes ved gjentatt dosering.
• Vevsfordeling: Dyre- og menneskestudier antyder at NAD+ som stammer fra NR distribueres til flere vev, inkludert skjelettmuskulatur og lever. Selv om nøyaktig vevsfordeling hos mennesker fortsatt undersøkes, anses NR som effektivt for å øke systemiske NAD+-nivåer.
• Sammenligning med andre forløpere: NR skiller seg fra nikotinamid og nikotinsyre i absorpsjon og omdannelseffektivitet. NR omgår noen mellomledd i NAD+-resirkuleringsveien, noe som potensielt fører til mer direkte NAD+-produksjon i visse vev. Dens metabolske kobling til NMN illustrerer hvordan flere veier konvergerer for å opprettholde NAD+-nivåene.

Referanser

1. Bieganowski, P., & Brenner, C. (2004). Discoveries of nicotinamide riboside as a nutrient and conserved NRK genes establish a Preiss-Handler independent route to NAD+ in fungi and humans. Cell, 117(4), 495–502.
2. Yoshino, J., et al. (2017). NAD+ intermediates: The biology and therapeutic potential of nicotinamide riboside. Cell Metabolism, 27(3), 529–547.
3. Damgaard, M. V., et al. (2023). What is really known about the effects of nicotinamide riboside supplementation in humans? Science Advances, 9(2), eadi4862.
4. Martens, C. R., et al. (2018). Chronic nicotinamide riboside supplementation is well-tolerated and elevates NAD+ in healthy middle-aged and older adults. Nature Communications, 9(1), 1286.
5. Nanga, R. P. R., et al. (2024). Acute nicotinamide riboside supplementation increases cerebral NAD+ levels in healthy human volunteers. Magnetic Resonance in Medicine, 92(1), 1–9.